Ankeret er bare et lodd

Ordet «anker» kommer fra norrøne akkeri, som kom via tysk, avledet fra latinske ancora som igjen kommer fra greske ἄγκυρα (ankyra).

Vi kan spore ankeret langt tilbake: en egyptisk freske fra ca. 4000 f.Kr. viser et fartøy til ankers – med et rep fastgjort til en stein med hull på bunnen, men sannsynligvis har det eksistert så lenge som vi har seilt.

Selv om det finnes mange forskjellige typer anker, både i utførelse og bruksområde, kan vi definere de som to hovedtyper: Midlertidig og permanent. Det permanente kalles gjerne Mooring, og flyttes sjeldent for som regel kan ikke fartøyet selv heise det om bord. Det midlertidige ankeret er det vi oftest er kjent med, som skipet drar opp og tar med seg når fartøyet skal videre.

Noen av de vanligste typene er:

  • Stokkanker var så godt som enerådende fra oldtiden til ca. 1900. Den eldste fremstilling av et stokkanker finnes på en mynt fra kong Dareios’ tid, ca. 500 f.Kr. Stokkanker kunne være laget av tre, belastet med bly eller jern.
  • Dregg er vanlig betegnelse på ankere til mindre båter. De har tre eller flere armer og ingen stokk, og veier fra ca. 5 kg og oppover.
  • Ploganker er et anker formet som en plog, og er på de fleste bunner mer effektivt enn en dregg.
  • Patentankeret har armer som kan svinge sammen ca. 45° hver vei, slik at begge går ned i bunnen. En fordel er at de kan hives helt inn i ankerklysset.

Vi snakket med Dag Håkon Sundet, om Eimskip og deres fartøy.
Han er ved godt humør når han utbryter «Det er da ikke måte på til saker en skal vite!» når vi spør om den spesifikke type anker som finnes på skipene til Eimskip. Han forteller at ankerene på Eimskip sine fartøy er kommersielle skipsanker, og kan ikke helt klassifiseres slik som de andre.

Vi lærer at det som finnes hos Eimskip heter «Spek» – og er nærmest i utseende og bruk som et Stokkanker. «Men det er ikke et Stokkanker,» presiserer Dag Håkon, og ler litt igjen.

Skipsankeret till ds «Orm jarl» som forliste ved Alden i 1919

«Du forstår,» sier Dag Håkon, «at ankeret er bare et lodd. Det er kjettingen som er den reelle tyngden.»

«Og hvor tungt er det?»

«Jo, skal vi se,» sier Dag Håkon. «Hvert anker veier ca 2.5 tonn, og det er to av dem. Mens kjettingen, den er det litt verre med.» Dag Håkon regner litt fort, og snakker lavt om lengder og kilo på herlig dialekt. «Det er totalt 467 meter, oppsettet er 5 lås ( x 27,5 M) på Styrbord side & 4 lås på Babord, det skulle gi en total på 467 meter og totalt 15 tonn.»

Han forteller så at de bruker nesten aldri hele lengden. I Europa er det en standard på 27,5 meter som blir brukt. «Men om det skulle bli krise, ved havari for eksempel, ja da bruker vi hele lengden. Og det har jo skjedd noen ganger at vi må ha tydd til alt.»

Det er altså ikke småsaker som må til for å holde store skip på plass, med 5 tonn i anker, og 15 tonn kjetting.

Kilder:
Store Norske Leksikon
Den store danske
Wikipedia

 

Kommentarer
Print Friendly, PDF & Email
Eimskip