Himmelsk aften for en mølje-jomfru!

Jeg er ingen fremmed til fisk – som født og oppvokst i Nord Norge var det fisk til middag minimum en gang i uken. Og som barn spiste vi det som ble servert, ferdig snakket. Det spilte liten rolle om vi likte det eller ikke, selv om det var kokt torsk, uer eller sild. Heldigvis fikk vi til nød slippe tilbehøret som lever og rogn, men fisken kom vi ikke unna. Det beste vi fikk servert når det gjelder fisk var stekt sei filet.

I voksen alder har det blitt meget lite fisk til middag nettopp på grunn av smaksopplevelser i barndommen som enda sitter i … Men til tross for mine dårlige erfaringer er det noe jeg lenge har lurt på: Hvorfor sier alle «Nå er det bare å si god natt!» når de poster bilder av møljemiddag/kalas på sosiale medier?

Klarer jeg nå i voksen alder, å spise lever og rogn? Jeg som hverken takler konsistensen på kaviar, og desto mindre tygge det? (Noen som har gode tips til hvordan jeg kan komme forbi dette?)

Det var derfor i helgen at jeg fikk meg en liten oppvekker. Vi (min samboer og jeg) ble invitert til møljekalas, og med godt selskap og god drikke til, så jeg min sjanse til å teste dette måltidet som så mange skryter av. På forhånd gjorde jeg meg enda flere tanker, ja – det hele ble nesten som et vaskekte eksperiment: Er det inntak av lever og/eller rogn som gjør at man blir så trøtt? Eller er det fordi dette er sesongvare (januar til april) som gjør at man spiser så mye mer enn man vanligvis ville ha gjort?

Spent som jeg var så må jeg innrømme at aftenen var enestående. Du store tid, for en saftig og god fisk! Min gane hadde ingenting å klage på smak eller konsistens, men det skal sies at jeg ikke spiste lever og rogn. Til tross for dette, føler jeg meg ikke snytt for opplevelsen.

Flott vertskap, på en nydelig kveld!

Fiskemølje med torsk har lang tradisjon i Norge, og jeg forstår hvorfor. Det er lett å spise, godt for ganen og godt for kroppen. Dermed merker jeg nå i skrivende stund at selv med smarttelefoner, nettbrett og teknologi som omgir meg, er det som om jeg har fått et anker i vaskekte norsk kultur – men rognen skal jeg nok klare meg uten.

Jeg vil med dette takke vertskapet for en fortreffelig aften! Dessverre fikk jeg ikke svar på alle mine spørsmål, så eksperimentet fortsetter! Må nok noen runder til med denne fisken før jeg får innsyn i alle hemmeligheter.

Hva er din opplevelse?

Jeg heter Gunn Saltvik, og da er det bare å si god natt!

 

                                                                                                                                                                      

 

                                                                                                                                                                                                            

Kommentarer
Print Friendly, PDF & Email
Eimskip