Reisebrev fra en landkrabbe, del 4

Tirsdag 11/07

Frokost: Da jeg våknet i morges, var det første jeg tenkte at dette er siste frokost med gjengen jeg har blitt kjent med de siste dagene.  Om bord Svartfoss følger alle måltidene klokka, og dermed faller man raskt inn i rutinene.

Frokost: 07:30 – 08:15
Lunsj: 13:30 – 14:15
Kvelds: 19:30 – 20:15

Det fungerer slik at de som skal på, spiser fra halv – og de som skal av, spiser fra hel. Det fungerer veldig bra. Det er ikke så mye snikk-snakk, men alle som er ferdige, sier Bon Apetitt til resten. Så tar man med seg skitten service og går inn til kokken og takker for maten. Er ikke det flott? Selv om det er rett i arbeid etterpå, kan man alltids fylle magen om man skulle bli sulten før neste måltid. Det finnes kjøleskap, fruktskål og kjekspakke man kan benytte seg av.

Tromsø: Her er det trangt om plassen, og alle kaier er opptatte. Vi prøver oss i Breivika, og tror det skal gå, men selv kyndige kaptein Stig Tommy klarer ikke å legge til mellom Mein Schief og Norbjørn, det mangler skarve 2-3meter bare. Vi tar i bruk jungeltelegrafen, hører med kjentfolk og private kaier. Til slutt har vi nå lurt oss inn på Lanes og kan gå i land. Jeg har sett på meg selv som en landkrabbe fra dag én, men da jeg går fra skipet og setter beina på land, merker jeg at jeg er mer selvsikker, og at forståelsen for jobben virkelig har vokst. Det er med et smil om munnen, dog litt vemodig, at jeg sier farvel til skipet og mannskapet som har lært meg så mye.

En flott tur er over, og jeg har allerede begynt å kverne på når jeg skal dra ut neste gang! Tror det må bli Tromsø – Murmansk – Tromsø, for det strekket har jeg ikke gått … Kjenner sjøbeina blir litt ustødig med tanken på vinterstid, men en sommertur i midsnattsol og litt stille hav? Ja takk.

Mønstrer herved av for denne gang, og tusen takk for meg!

 

 

 

Kommentarer
Print Friendly, PDF & Email
Eimskip