Vant til å håndtere været

Et båtmannskap må forholde seg til vær og vind på en helt annen måte enn folk flest.

M/V Svartfoss er en av perlene til Eimskip, bygd i 2005 ved Vaagland Båtbyggeri på Nordmøre. I skrivende stund er skipet på vei til Immingham i England. Temperaturen er greie 16 grader, og vindhastigheten er seks knop. Det er med andre ord ingenting å si på forholdene.

LAR SEG IKKE STRESSE
Men ellers i året er det helt andre værtyper som gjelder, og et båtmannskap må forholde seg til både sterke vinder og høye bølger. Kaptein Stig Tommy Jenssen seiler godt på erfaringen sin i mer utfordrende situasjoner, og er generelt avslappet til det:

– Været er noe en bare må forholde seg til. Vi må vurdere det i hvert enkelt tilfelle om det er forsvarlig å seile eller ikke. For eksempel så må vi vurdere det opp mot hvor tungt lastet båten er. En fullastet båt oppfører seg annerledes enn en tom båt, sier han.

BØLGER
De fleste bølger er resultat av vind. Flere faktorer har innvirkning på dannelsen av vindbølger: Vindhastigheten Hvor lenge vinden har blåst over et gitt område Avstanden vinden har blåst over hav

Tabell 1: World Meteorological Organizations klassifisering av sjøgang med beskrivelse:

Kategori Bølgehøyde i meter Beskrivelse
0 0 Havblikk
1 0 til 0,1 Småkruset sjø
2 0,1 ti 0,5 Smul sjø
3 0,5 til 1,25 Svak sjø
4 1,25 til 2,5 Noe sjø
5 2,5 til 4 Mye sjø
6 4 til 6 Høy sjø
7 6 til 9 Svært hav
8 9 til 14 Veldig opprørt hav
9 Over 14 Overordentlig opprørt hav

For Sofus Lognberg, kaptein på Vidfoss, er det ren rutine å vurdere været:

– Som i livet for øvrig, er det gode og dårlige dager. Været får man bare ta som det kommer. Det hender at vi må sløyfe et anløp på grunn av været, men det er flere år siden det har skjedd. På vinteren kan Statt og Hustadvika være utfordrende. Det samme gjelder finnmarkskysten fra Honningsvåg til Kirkenes, sier han.

VIND
Sir Francis Beaufort var en irsk hydrograf og offiser i den britiske marinen. I 1806 satte han navn på vindens styrke. Denne skalaen brukes i dag i all vanlig værvarsling. I tabellene under finner du en videreutvikling av Beauforts vindskala, slik den brukes på blant annet yr.no. Her kan du blant annet finne ut hvordan vinden arter seg i fjellet og til sjøs.

Tabell 2: Effekten av vindstyrkene på sjøen ved de forskjellige beaufortstyrkene.

Beaufort Benevnelse m/s Knop Virkninger på sjøen
0 Stille 0,0-0,2 0-1 Sjøen er speilblank (havblikk).
1 Flau vind 0,3-1,5 1-3 Vindretning sees av røykens drift.
2 Svak vind 1,6-3,3 4-6 Små korte, men tydelige bølger med glatte kammer som ikke brekker.
3 Lett bris 3,4-5,4 7-10 Småbølgene begynner å toppe seg, det dannes skum, som ser ut som glass. en og annen skumskavl kan forekomme.
4 Laber bris 5,5-7,9 11-16 Bølgene blir lengre, endel skumskavler.
5 Frisk bris 8,0-10,7 17-21 Middelstore bølger som har mer utpreget langstrakt form og med mange skumskavler. Sjøsprøyt fra toppene kan forekomme.
6 Liten Kuling 10,8-13,8 22-27 Store bølger begynner å danne seg. Skumskavlene er større overalt. Gjerne noe sjøsprøyt.
7 Stiv kuling 13,9-17,1 28-33 Sjøen hoper seg opp og hvitt skum fra bølgetopper som brekker, begynner å blåse i strimer i vindretningen.
8 Sterk kuling 17,2-20,7 34-40 Middels høye bølger av større lengde. Bølgekammene er ved å brytes opp til sjørokk, som driver i tydelige markerte strimer med vinden.
9 Liten storm 20,8-24,4 41-47 Høye bølger. Tette skumstrimer driver i vindretningen. Sjøen begynner å rulle. Sjørokket kan minske synsvidden.
10 Full storm 24,5-28,4 48-55 Meget høye bølger med lange overhengende kammer. skummet, som dannes i store flak, driver med vinden i tette hvite strimer så sjøen får et hvitaktig utseende. Rullingen blir tung og støtende. Synsvidden nedsettes.
11 Sterk storm 28,5-32,6 56-63 Ualminnelig høye bølger (små og middelstore skip kan for en tid forsvinne i bølgedalene). Sjøen er fullstendig dekket av lange, hvite skumflak som ligger i vindens retning. Overalt blåser bølgekammene til frådelignende skum. Sjørokket nedsetter synsvidden.
12 Orkan 32,7- 64- Luften er fylt av skum og sjørokk som nedsetter synsvidden betydelig. Sjøen er fullstendig hvit av drivende skum.

TIDEVANN
Tidevann, gravitasjonssamspillet mellom solen, månen og jorda som skaper fjære/lavvann og flo/høyvann, er en av faktorene en må ta hensyn til på en båt. I hvor stor grad det påvirker, avhenger av hvor du er i verden.

–  I England kommer du kun inn på høyvann. Det må en bare avpasse seg til, og er ikke noe problem. Det fører bare til at en må tenke fremover. For eksempel så tar det 14 timer fra kai til kai mellom Velsen og Grimsby. Og hvis vi ser at det vil være lavvann i Grimsby når vi kommer frem, er det ingen vits i å forlate Velsen. Da blir vi liggende noen timer ekstra, sier Stig Tommy Jenssen.

BRA TEKNOLOGI HJELPER PÅ
En stor fordel for mannskapene på Svartfoss og andre skip er at det finnes mye bedre utviklet kunnskap og teknologi enn tidligere for å navigere gjennom usikkerhet og situasjoner som kan oppstå.

Kystverket har en egen tjeneste som varsler om bølger og strømforhold.

Og det er utviklet en mobilapp, Kystvær, som varsler om vindforhold.

Kommentarer
Print Friendly, PDF & Email
Eimskip